![]() |
|
#1
|
||||
|
||||
|
Jeg tenker på dette med å lære flere språk på en litt unschooling måte... Her i heimen er både jeg og far i huset ganske gode i engelsk. Så kom jeg til å tenke på familier der foreldrene kommer fra forskjellige land. Barna hører to forskjellige språk. Kanskje litt om hverandre eller kanskje et språk ute og et inne i huset. Kanskje far snakker et og mor et annet. Så vokser de opp og snakker to språk flytende. Hvor flott er ikke det?
Så hvofor kan vi ikke gjøre det samme selv om vi begge er norske? Men er det sent å begynne med noe sånt når barnet er over 5? Jeg har ei på 9 måneder også, og det blir jo et annet utgangspunkt. Hva tenker dere om det? Hvordan skulle man gått frem?
__________________
|
|
#2
|
|||
|
|||
|
Quote:
|
|
#3
|
|||
|
|||
|
Åh - men dere snakker jo så godt og lett engelsk selv Lille Gorilla.... Jeg er litt misunnelig på det, prøvde å bruke engelsk en periode her men det ble liksom så unaturlig...
Men kanskje vi må prøve igjen... |
|
#4
|
||||
|
||||
|
Det er vel mest naturlig at om man skal lære et nytt språk, at alle som ikke har dette som primærspråk, går sammen og snakker dette.
Dvs at er man norsk men vil at barna lærer engelsk; ja da er det bare for ALLE å snakke engelsk! Ellers oppfattes det som unødvendig og kunstig. Alder er ingen hindring for barn å ære språk, men etter at puberteten inntrår, kan det gå litt tregere...kroppen bruker da all enegri på kjønnsmodningen og hjernen er litt opptatt... I min familie har alle vokst opp med minst 3-4 språk i hverdagen. Og da har man snakket språket i landet til alle behersket det, så gått tilbake til morsmålet og snakket det hjemme for å holde det vedlike. barn lærer selvsagt et nytt språk best ved å være omringet av det; musikk, radio, TV, filmer, dagligtale etc. Og ikke ved å pugge det...
__________________
"It is better to do good in your neighbourhood than to travel far to burn incence".Chineze proverb. |
![]() |
| Thread Tools | |
| Display Modes | |
|
|